Hjortejakt på Eikrem

Dato:     12 - 18 oktober 2002 ,

Jaktlag: Erik Rosen, Per Hatland, Petter Dybing, Petter Granum og Arne Henriksen

Sted: Eikrem i Møre og Romsdal
    

Bakgrunn: Vi leide et Hjorteterreng av Din Tur AS. Dette er vi meget fornøyd med. De har oversiktlige websider hvor vi kunne velge blant mange attraktive steder. Vi ble imponert av lokalkunnskapen og fleksibiliteten. De imøtekom alle våre små spesielle ønsker om kvote og jakttid. Vi hadde vært på hjortejakt i Hardanger året før, men følte at vi ville lete etter et annet terreng.

Stedet var bra. Vi bodde i en ombygget garasje på et fraflyttet hus med alle moderne fasiliteter rett ved riksvei 70.
Terrenget var snillere enn i Hardanger med topper fra 200 til 550 høydemetre. 

Utleier. representert ved Nils Eikrem gjorde alt som sto i hans makt til å gjøre dette til et fint opphold for oss alle. Nils var ikke så opptatt av jakt, men koste seg med å sette opp og restaurere hus. Nedenfor er det bilder av Eikremsetra som er hans verk. For å sette oss inn i papirarbeid og grenser hadde vi uvurderlig hjelp av Jens Eikrem. Man må snart ha 20 vekttall i som papirtiger fra et landsgymnas for å kunne gå på jakt. Legg merke til permen han har i fanget. Den inneholder kun hovedpunktene. En takk til Jens som gjorde dette enkelt for oss. Olav Eikrem, vår jaktguide, viste oss brukbare drev og poster første jaktdag, noe som hjalp oss godt i dagene som kom. 

Jaktformene: Hjorten er et nattaktivt dyr som er i ro om dagen oppe i fjellet og som trekker ned på jorda for å spise på jordene om natten.
I grålysningen, en time før soloppgang posterte vi ut langs hjortestiene for å prøve å felle dyr på trekk
opp mot fjellet. Dette ble avsluttet ved 10 tiden. Morgen og kveldspostering er krevende så langt på høsten da det virker som hjorten er styrt mer av klokka enn lyset. Når hjorten var der var det ikke tilstrekkelig skytelys.

På dagene hadde vi drevjakt med og uten hunder. To Øst Sibirske Laikaer og en sort elghundtispe som bandhunder eller "Band dogs" som man sier i utlandet..

Det ble en kombinasjon av drevjakt og smygjakt og hundene tok ut mange hjort men vi hadde liten suksess
med denne jaktformen. På kveldene posterte vi ut ved 17 tiden for å prøve å felle dyr som kom ned fra fjellet for å beite.

2. Jaktdag felte Petter Granum ei kolle på 42 kg kl 8.00. Han tok den på jordet rett ovenfor hytta.

På kveldsposteringen samme dag skøyt Arne en morløs kalv på 21 kg på det øverste jordet.

Vi var fulle av forventninger og tenkte at dette skulle bli enkelt. Resten av uka gikk vi kjøttlause. Torsdag skulle vi kose oss med fileer fra de skutte dyrene. Disse lå til mørning på et fat som ved en glipp ble satt på komfyren (av Arne). Kvelden ble ikke akkurat som planlagt. De to russiske tispene vi hadde med hadde sett sitt snitt til å gafle i seg hver sin kilo mør indrefilet av hjort. Jaktlaget delte en skarve kalvefilet og en eske rødvin. Smilene rundt bordet var litt anstrengte og Arne måtte legge seg tidlig den kvelden.

Været var fint for turgåere og hjorten, med klar luft, solskinn ca 0-10 grader og ingen vind. Det var meget vanskelig å komme inn på hjorten, men vi så i alt 13 dyr som vi ikke hadde skuddsjanse på.

Siste kvelden bestemte vi oss for å ta en bukk. Vi hadde hørt brøling og det var måneskinn. Vi satte oss i terrenget kl 17 med soveposer og kamuflasje for å vente på måneskinnet. Sola gikk ned kl 19 og månen kom opp kl 21. Fra kl 20 hørte vi en bukk som brølte og det tasset i krattene. 21.30 kom et følge med bukk og to koller bak på Arne sin post. De fikk vær av posten, men bukken var så full av testosteron at han løp rett ut på myra og ble felt. Det var en 9 takker med en slaktevekt på 78 kg.

Vi erfarte at ammunisjon har mye å si. Dyrene ble skutt med 30.06 Federal Classic. Denne kula gjør alt for mye kjøttskader. Vi går derfor tilbake til Federal Trophy Bound, som erfaringsmessig gir mindre kjøttskader.

Oppsummering: Jaktutbytte: 141 kg førsteklasses hjortekjøtt og en flott uke med flotte folk.
Dette ønsker vi å gjenta til neste år

.

Foto (C) Arne Henriksen/Petter Dybing/Petter Granum